Troms fylkeskommune innførte en ordning i 2006 med obligatorisk bærbar datamaskin for elevene i videregående opplæring. Ordningen er evaluert, og skal opp til ny diskusjon i fylkestinget. Det som er interessant her, er evalueringen av ordningen, samt videre anbefalinger for kommende periode.

Her ligger en kopi av saksfremlegget – les selv! Det som slår meg er følgende to momenter: Svarene fra elever og lærere vedrørende økt læringsutbytte, samt alle de tekniske problemene ved ordningen.

Elevene hadde en oppfatning av at læringsutbyttet hadde økt, mens lærerne var mer tvilende til dette. Elevene følte at de hadde god kontroll med datamaskinen og tilhørende programvare, mens lærerne blant annet nevnte dette med mangel på konsentrasjon (måtte be elevene legge ned skjermene på datamaskinene osv).

Når det gjelder det tekniske, altså infrastruktur, datamaskiner, programvare, lisenser osv, så har det vært store kostnader forbundet med dette. Ikke minst har det vært problemer med å kontrollere elevenes bruk av datamaskinen på skolen (i nettverk) kontra hjemmebruk. Det ble blant annet installert to operativsystemer på en 60 Gb harddisk – XP Home for hjemmebruk og XP Pro for skolebruk (uten administratorrettigheter). For meg framstår dette som særdeles tungvint, og i tillegg har fylkeskommunen brukt enorme pengesummer på programvare fra Microsoft.

Jeg støtter derfor Troms fylkeskommunes deltakelse i Friprog, for det er åpenbart penger å spare på fri programvare. Dessuten er det haugevis av særdeles gode applikasjoner til eksempelvis en Linux-distribusjon som Ubuntu. Ved bruk av fri programvare kan både lærere og elever ha tilgang til samme type program – uten at det koster skjorta for hverken elever eller skolene. I tillegg tror jeg fri programvare vil trigge både motivasjon og kreativitet hos den enkelte elev – og hva er vel bedre enn det?

Programmet på samlingen i dag var artig, spesielt med tanke på å lage et radioinnslag ved hjelp av Audacity. Her fikk jeg også en artig fornemmelse av hvordan engelsk uttale kan oppfattes litt komisk i norske ører. Jeg er ingen kløpper i lydskrift, men «å-dæss-itty» høres komisk ut. Kanskje skal uttalen være «åda-sitty», men jeg er jammen ikke sikker. Derfor tenker jeg det er like greit å si det som det er: «audasitty».

Bortsett fra ovenstående refleksjoner – programmet er meget bra til dets bruk, og det kan sågar brukes til å lage karaokelåter – dog i begrenset kvalitet. Har lest en artikkel/veiledning om dette en gang – skal se om jeg finner den. Uansett – det vil være umulig å lage en fullgod karaokeversjon av en hvilken som helst låt så lenge man ikke har masterinnspillingene – det vil si alle lydsporene til den enkelte låten. Men, for all del – la ikke slike begrensninger stoppe deg i å utforske programmet.

Til slutt: Tror jeg blir mer og mer begeistret for Linux-systemet, spesielt med tanke på all den gode programvaren som er tilgjengelig. Se for eksempel på Rosegarden – her snakker vi om nyttig programvare for musikklæreren – og det er gratis!